Europa har en viktig plass i denne heroiske historien. Det
europeiske kontinent var en mark som var klar for innhøsting, der
tusenvis av disse pionerene mottok og omfavnet evangeliet før de
dro til Amerika, innsamlingsstedet som var utpekt av profeten
Joseph Smith. De siste årene har jeg vært velsignet med å få besøke
noen av stedene hvor disse første konvertittene kom fra. Jeg
stoppet i Preston, England for å tenke på det fredelige vannet i
elven Ribble hvor de første dåpshandlingene i Europa fant sted for
bare 175 år siden. På kaien i København beundret jeg statuen av
Kristina, som med blikket vendt ut mot åpent hav symboliserte håp
for tusenvis av skandinaver som utvandret for å dra til Sion. I
mange land som mer nylig er åpnet for evangeliet, er det enkleste å
kontakte de første konvertittene selv! Mange er fortsatt der,
aktive, lykkelige og stolte over sin fortid. De kan beskrive gløden
i de tidlige årene, da møtene ble avholdt anonymt i kjellere,
kinosaler eller bakrommene på restauranter. Mange vet noe om
oppføringen av de første møtehusene eller tallrike reiser til
templet i Sveits. I landene i øst vil de lokale pionerene beskrive
årene med savn bak jernteppet og miraklet som skjedde da
misjonærarbeidet tok til i disse landene etter 1989. Denne
historien pågår fortsatt. Den fortsetter å utspille seg for våre
øyne. Profetier blir oppfylt. Herren står ved roret, og ingenting
kan hindre hans arbeid i å bli gjennomført. I dag, som i går, blir
Kirkens vekst ledsaget av handlinger preget av tro og mirakler. I
flere år har områdepresidentskapet proklamert en ambisiøs og
optimistisk visjon for Kirkens vekst i Europa. Som barn av Europa,
har vi sett Kirken etablere seg, vokse og modnes. Vitnesbyrdet om
tidligere mirakler styrker vår tro på fremtiden. Vi føler at en ny
ånd svever over vårt kontinent. Antall dåp viser vedvarende vekst.
Mange flere unge mennesker reiser på misjon. Deltagelsen på møter
og turer til templet er stadig økende. En ny rik innhøsting
forberedes. For noen år siden talte den gang eldste Gordon B.
Hinckley til unge misjonærer i Sverige. Han holdt et glass vann og
sa: “Sverige har i mange år vært som dette vannglasset – ikke mye
skjedde. På midten av 1800-tallet da de første misjonærene kom til
Sverige, ble tusenvis av mennesker medlem av Kirken. Det var en
stor og mektig innhøsting. Når dere kommer hjem, vil jeg at dere
skal fortelle medlemmene at det vil bli en ny innhøsting, en annen
innhøsting i Sverige, som vil bringe tusenvis av svensker inn i
Kirken.”1 Den andre innhøstingen er, og vil bli, bredere enn den
første. Europa er blitt et veiskille og et samlingssted for folk
fra hele verden. Man trenger bare å gå gjennom gatene i våre store
byer for å se det. Jesus sa til sine disipler at i de siste dager,
skal “dette rikets evangelium ... forkynnes i hele verden til et
vitnesbyrd for alle nasjoner”.2 Denne profetien blir oppfylt når
nye land blir åpnet for misjonærene, men også når tusener på vårt
kontinent som har kommet fra alle verdens nasjoner, omvender seg
til evangeliet. Etter hvert som disse menneskene med ulike språk og
fra ulike kulturer blir ønsket velkommen inn i Kirken, velsigner de
våre menigheter og grener. Medlemmene i Europa i dag har en
historisk rolle å spille i denne andre innhøsting, akkurat som de
gjorde i de tidlige årene av gjenopprettelsen. Jeg ber om at vi
alle vil bli motivert av denne strålende visjon, og at vi sammen
vil arbeide for å oppfylle den. 1 Ensign, juli 2000
2 Matteus 24:14
Retningslinje angående stil:Når du skriver om Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, vennligst benytt Kirkens fulle navn i første henvisning. For mer informasjon om bruk av Kirkens navn, gå til våre stilretningslinjer på Internett. »Stilretningslinjer.